Sol, Skrik, Lekser og Okser

Helgen har mildt sagt vært spennende. + fredagen som jeg så vidt rakk og skrive om tidligere, ble fulgt to gode dager på "hytta". Lørdagen startet rolig. Vi spiste en god frokost før vi vandret ned på stranda. Jeg vet ikke hvordan det er med temperaturen hjemme i Norge, men her er det fortsatt god badetemperatur i havet. Senere tok vi også turen til badebassenget ute før jeg tok meg en "liten" siesta. Etter dette fortalte Sonia og Pedro (vforeldre) meg om et arrangement som skjedde i en nærliggende pubelo. De fortalte om tradisjonell spansk fiesta, corre de torros. Her setter de løs en (3) vill(e) okse(r) i et avsperret område, og tenner på hornene dens (fra pinner, ikke direkte). Mennekser over 16 år har lov til å løpe inne i gatene hvor oksen befinner seg, som er hva dette arrangementet går ut på. "Lite" nervøs ble jeg da de fortalte at i denne sesongen har 50 personer dødd av dette. Men, for å betrygge meg fortalte de at vi skulle se på fra balkonger ned i gatene. Da vi ankom puebloen rundt kl. 23, så jeg høye elegante balkonger fremfor meg (bilde).

Like før "festen" krabbet vfar ut gjennom "bakongene" (resten av fammen stod bak), og sa at vi skulle gå dit de tente på oksen. Sikker på at dette var en spøk, tittet jeg på vmor for tegn til latter, men alt hun sa var "hvis du vil så". Som en utvekslingsstudent "here for the experience" som vi så mang en gang har sagt, krabbet jeg under treplanken mens hjertet pumpet et hakk fortere. Vi satt oss oppe på disse balkongene hvor en vennelig mann ved siden av meg holdt av en god plass til meg. Han forklarte hvordan jeg skulle holde meg fast hvis oksen kom løpende inn i bommen, for da kunne vi velte bakover. Den veier nemlig 700 kilo. Hjertet løp enda litt fortere da vi da hoppet ned herifra og vfar tok meg med for å lete etter oksen, for å så løpe i fra den. Dette var så uvirkelig, for det er noe som aldri kunne ha skjedd i Norge. Gøy var det derimot.

(fantastisk bilde i know, men var ikke veldig fristende å ta bilde med blits i dette øyeblikket) I dag hadde jeg også min første ordentlige skoledag. Som i en amerikansk High School film, tok jeg følge med venner til skolen, hvor vi i en samlet vennegjeng entret skoleportene da de åpnet 07.55. De første timene gikk greit. Jeg forsto mesteparten (bortsett fra literatura universal, som var på valenciano...). Mot slutten av dagen dabbet jeg derimot av og jeg forstod nesten ingen ting da læreren snakket. For øyeblikket er en hel dag med språk litt for mye. Snille venner fulgte meg derimot et stykke på hjemveien (jeg må gå en halvtime til skolen). Etter en god siesta og zero lekser for øyblikket har jeg det strålende. Hvertfall når jeg får skrive på norsk.

Hasta luego chicos. Maria