En nordmann i Spania

er en som ikke er helt som alle andre. Selv om du finner Spania bare noen landegrenser mot sør, blir en felles europeer, likevel sett på litt annerledes. Det viser seg at jeg, med mitt lyse hår, blåe øyne og flekkete (fregnete) ansikt, ser litt annerledes ut en din typiske spanjol. En typisk spanjol, som vil si mørkt hår (gjerne litt krøllete), mørke øyne, gjerne i tights på daglig basis (joggebukse for guttenes del) og med et lydnivå i samtalene som overgår selv morgenkranglingen mellom Oline og far. Dette fører til flere kommentarer, flest fra fremmede på gaten, som "HELLO". Mange her tror faktisk jeg er fra England, ikke vet jeg hvorfor, kanskje det har noe med min rare aksent. Søskenbarnet til ei venninne jeg har på skolen hadde spurt henne, "Hva GjøR hun engelske her egentlig??"

Julen nærmer seg, og det er rart å tenke ar det på tirsdag 1. Desember allerede. Min "dagteller" på mobilen har tippet 100 dager, som betyr at jeg har fullført 1/3 av tiden min her. Tiden går så fort, samtidig så sakte. På en side vil jeg hjem nå- spole frem til sommeren, hvor jeg (forhåpentligvis) møter noen kjente fjes når jeg løper ut fra flyplassen. Mine gode hjemme har lenge sagt til meg, "tiden vil stå stille mens du er borte", "ingenting kommer til å forandre seg". Men gjør det egentlig det? Tre måneder har gått, og syv gjenstår. Tre måneder uten å ha snakket med mange av disse gode vennene. Men. Det har også gått tre måneder hvor jeg har lært meg å forstå spansk. Tre måneder hvor jeg har tenkt så mye, at det er like før jeg får skjegg og forvandler meg til Sokrates. Tre måneder jeg aldri ville ha byttet ut med tre på Hvgs hjemme. Derfor sier den største delen av hjernen min- at jeg må skynde meg. Om ikke lenge står jeg med flybillettene i hånda, og jeg må gjøre så mye jeg kan nå. Jeg føler meg trygg her, med en grei familie, herlig vennegjeng og flotte utvekslingsstudenter- og jeg tror jeg kan kalle meg heldig. Denne helgen har jeg slappet av med god samvittighet. På fredag fullførte jeg nemlig de tre siste prøvene for denne terminen, noe som avslutter en seks ukers periode hvor jeg totalt sett har hatt 22 prøver. Olivenolje festival i sentrum.

Her i en anatomitime, lagde vi et fotballag med en liten vri. Med kjente filosofer, fra Parméides (s.IV a. c) til Kant (s. XVIII). Etter en liten diskusjon kom de frem til at Kant var best i mål, og at Hume klarer seg best på benken.

GOD FØRSTE DESEMBER -Maria